Forsiden Om huset Historien om oss

Kategori: Dyr

Hyppige svanebesøk

Publisert: 06.02.2013 @ 12:50 Kategori: Dyr Kommentarer: 1

En av mange fordeler med å bo så nært sjøen som vi gjør, er at vi har et rikt dyreliv rett rundt veggene. Da Espens besteforeldre bodde her var de alltid ivrige svane-matere, så det var et "ansvar" som automatisk gikk over til oss da vi kjøpte huset. Rett etter vi kjøpte huset fikk Svaneper og Svanhild (hehehe, ja..) 8 søte små svanebeibier, og vi kunne jo ikke la de gå sultne! Gammelt brø har vel alle alltid liggende? Det har hvertfall vi. Gjennom hele året har de komt svømmende til kaien vår for å få seg litt mat, og det er så koselig å se de fornøyde når de svømmer videre ;)













De 3 siste bildene er tatt for bare ei uke siden, og som du kan se var det såpass høy flo at svanene kunne gå opp på kaien uten problem. Jeg som trodde vi hadde høy flo for en måned siden.. Vel - det hadde vi tydeligvis ikke! 30. Januar var det ca 30cm med sjøvann i hele kjelleren, og det manglet bare 1,5m før vannet gikk rundt hele huset! Legger ut bilder i neste innlegg, jeg er fremdeles litt i sjokk med tanke på hvor høyt sjøen kom.. Og det er ikke engang rekord.


Nytt familiemedlem

Publisert: 10.10.2012 @ 19:04 Kategori: Dyr Kommentarer: 0

For ca èn måned siden gikk den lille familien min fra å bestå av 3 til å bestå av 4. Vi var på adopsjonsdag for dyrebeskyttelsen, og å komme hjem uten en stakkars pus var rett og slett umulig for oss. Vi hadde store vansker med å bestemme oss for hvilken pus vi ville ha med oss også, helst ville vi hatt 3 stk. Men vi klarte til slutt å ende opp på en 15-16 ukers gammel kattunge som hadde hatt en tøff start på livet, men som nå var en ordentlig sosial kosepus.



Dyrebeskyttelsen hadde funnet 4 kattunger på ca 3 uker under en utescene i en park ikke langt fra hvor vi bor. Alle fikk komme i samme fosterhjem for å få næring og kjærlighet. Alle var så avmagret at de måtte bli matet med slange de første ukene.


Da vi var på adopsjonsdagen var det mange kattunger som fanget oppmerksomheten vår, men grunnen til at vi valgte han her, Arthur som han heter, var på grunn av det kule mønsteret han har i pelsen og nettopp på grunn av at han (ifølge forstermor) var en skikkelig kosepus.


At han er en kosepus er virkelig ingen overdrivelse. Det er ikke nok å bare få sove/kose i sofaen. Oppi fanget og helst under teppet, takk! Dessuten er det lite kult når matmor og matfar vier mer oppmerksomhet på dataen eller telefonen enn på han. Da kommer han å legger seg oppå brystkassen/skuldrene våre og maler så høyt at vi er sikre på at naboen kan høre han helt inn i stua si.



Både i lokalet hvor adopsjonsdagen var, og etter at vi kom hjem var Arthur veldig redd og skeptisk. Mye nytt og ukjent på kort tid. Men det tok ikke lange tiden før han tinte opp og kom hoppende opp i sofaen til oss for å få kos.


Det som var litt negativt med Arthur var at han ikke var vandt med hunder. Med tanke på at foreldrene til Espen har to stk, og vi passer de nå og da, måtte vi tidlig venne både Arthur til hundene, og hundene til Arthur. Heldigvis har det gått over all forventning, og Arthur er allerede sjef i flokken ;)

Fra før av har vi også ei kanin, og vi har enda ikke lykkes med å gjøre de til venner. Det krever mye mer, fordi katten er en jakter, og kaninen er et bytte - fra naturens side. Og når Arthur kommer snikende inn på Hurley (kaninen), blir Hurley VELDIG redd og løper for livet... Så der har vi fremdeles en god jobb å gjøre. Forhåpentligvis er det bare tolmodighet for våres del og tilvenning for Arthur og Hurleys del som skal til før også de kan bli venner.

hits